NÅR DU BLIR TIL OVERS I LEKEN

NÅR DU BLIR TIL OVERS I LEKEN

Det er fredag, men ikke hvilken som helst fredag. Det er bamsesykehusfredagen, og leken står høyt i fokus.
 

Yrker som tema

Vi har hatt yrker som tema den siste tiden. Lege, sykepleier, sammen med frisør står høyest oppe på lekelisten. Etter at en en EKTE sykepleier som fortalte om jobben sin hadde vært på besøk hos oss, har det bare blitt enda mer spennende. Hun la igjen sprøyter, munnbind, kateter, kanyler, bandasjer, teip og mye annet vi kunne leke med. 

 

Endelig fredag

Nå har altså fredagen kommet, og vi skal være leger for barnas bamser. Vi voksne skal få være leger og barna skal komme inn på rommet vi har gjort om til et sykehus.

Nei, vent litt … Nå skal jeg fortelle hva som egentlig skjedde! 

 

Etter frokost

Etter frokost begynner jeg å flytte ting inn på rommet for å gjøre klart for leken. Noen av barna tilbyr seg å hjelpe til. Fra før har noen barn lekt med de store klossene, og jeg tenker at vi bør rydde først. Jeg har med meg dukkesenga og sier at det kanskje er noen bamser som er såpass syke at de må legge seg litt.

«Oi, her må det ryddes først» sier jeg. «Nei, det kan jo også være senger» svarer jentene og går ut av rommet.

Med dukkesenga under armen lurer jeg på hvor de ble av. Før jeg rekker å tenke ferdig kommer de tilbake med puter og pledd. Jeg blir stående å se på mens de danderer puter og pledd mellom klossene. Når de er ferdig forteller dem meg hvor skapet, nei jeg mener, dukkesenga skal stå.

Vi har tidligere skrevet ut både sykehuskrysset, røntgenbilder og andre bilder som har med sykehus å gjøre. «Da henter jeg de laminerte bildene» sier jeg. Med bildene i hånda begynner jeg å planlegge hvor bildene bør henge. Forsiktig henger jeg et rødt sykehuskryss på døra inn til rommet.

Jentene kommer raskt bort til meg: «Vi kan ha to på døra» «Jeg tenkte det kunne henge der» sier jeg og peker. «Men der er jo venterommet» svarer de i munnen på hverandre. «Okey, akkurat … Da henger vi ett til på døra, da» sier jeg.
Leste du

Fra verdensrommet til jorda rundt

Jeg er jo ikke med på leken

Det er akkurat da det går opp for meg. Jeg er egentlig ikke med på leken i det hele tatt. Kun en slags hjelpearbeider i lekeplanleggingen som får beskjed om hvor og hvordan ting skal være.

Istedenfor å henge opp røntgenbildene selv, spør jeg: «Hvor vil dere at disse skal henge?» «De kan henge der!» Jeg følger fingeren hennes bort til veggen over et lite bord som står der fra før.
«Vil dere jeg skal hente skilleveggen, så soveplassene blir litt for seg selv?» sier jeg prøvende. «Ja, den må vi ha, det blir bra» sier jentene i kor.

Fornøyd med at jeg kunne bidra, henter jeg skilleveggen. Samtidig tar jeg med meg kassa med doktorsakene tilbake.

 

 

Rommet er ferdig

Rommet er ferdig, og det er på tide å ta imot de første pasientene. Vi fikk også noen sykehusdrakter av den ekte sykepleieren som jeg leter fram fra kassa med doktorsaker.

Idet jeg skal begynne å ta den på, presiserer jentene at de draktene jo er altfor store for dem. “Jammen, var det ikke jeg som skulle være bamselege da?” tenker jeg for meg selv. I stedet for å si det høyt, skjuler jeg skuffelsen og sier: «Hva kan dere bruke da tro?»

«Vi kan bruke litt av den blå rullen vi har oppe på stellematta, og så kan vi bare klippe hull til hodet» «Det var smart. Jeg tar med stellematta også, så bamsene har noe å ligge på».

Mens jeg går for å hente, slår det meg hvor kreative disse barna er. Det blir til at jeg leter rundt på hele huset etter en ny rull, for den vi hadde på avdelingen holdt bare til én lege, og vi er jo tross alt tre.
Jeg hjelper til med å knyte tråd rundt magen, så den holder drakta på plass.  «NÅ ER DET KLART!» hører jeg jentene si bak munnbindene.

Jeg legger tilbake min legefrakk i kassa og kunne ønske jeg hadde tatt med meg en bamse…

 

 

Observasjon

Jeg blir sittende å observere leken. Jentene har full kontroll. Lager køsystem, viser mammaene og pappaene til de syke bamsene hvor de kan sitte og vente. Alle blir ropt opp etter tur. Røntgen blir tatt og sprøyter blir satt. Noen får plaster, mens andre får en hel bandasje. Omsorgsfullt gir de bamsene den beste behandlinga.

Jeg smiler og følger med gjennom rørte tårer. Jeg er så stolt. Skikkelig stolt av de lekende barna våre, som er helt uvitende om at dette er TIPP og barns medvirkning i praksis.

 

 

Julie Lauritsen – Borgen barnehage

 

Meld deg på Barnehagebloggen, og få nye tips og artikler rett i postkassen.

Klikk her; Meld meg på

 

 

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger