Vi som jobber i barnehage vet at en av våre viktigste oppgaver er å gjenfortelle hverdagen til barna i bringe og hentesituasjoner.
Det at foreldrene får en god og utfyllende tilbakemelding er alfa og omega i forhold til barn og foreldres trygghet og viten om hva barnet lærer, føler og opplever i barnehagen.
Foreldrene ser tross alt barnehagehverdagen gjennom de få minuttene man leverer eller henter.
Tilbakemeldinger i garderoben
I dag er de fleste barnehager flinke til å dokumentere barnehagehverdagen gjennom mail, bilder på avdelingen, Sosiale medier og lignende.
Jeg tror likevel at jeg har de fleste foreldre og ansatte med meg på at ingenting kan eller skal erstatte den muntlige tilbakemeldingen i garderoben.
Det er her man har anledning til å gjenskape litt av hva barna har opplevd i løpet av hverdagen og det er gjennom de gode samtalene foreldre får stilt spørsmål som vanskelig kan besvares gjennom facebook eller på mail.
Så, hva gjør man når man møter foreldre som enten;
- Er sjenerte og ikke ønsker denne kontakten med ansatte
- Er så stresset at de ikke har tid til å høre på hva vi har å fortelle.
Jeg tror alle barnehageansatte har vært borte i både a og b.
Det er her vi ansatte må være smarte. For det finnes veier inn til foreldrenes nysgjerrighet.
Jeg har selv et godt eksempel på akkurat dette
For noen år tilbake og i en barnehage som jeg tidligere arbeidet som pedagogisk leder, opplevde innimellom disse foreldrene som vi møtte ved porten og deretter snakket til bakhodet helt til de stod i garderoben (og i hentesituasjon er det jo ikke alltid tid til at man kan følge foreldrene helt inn i garderoben).
Egentlig en litt håpløs situasjon da vi føler vi har noe viktig å fortelle deg om ditt barn og hvor du som foreldre mister nyttig informasjon som kan brukes i bilen hjem.
Når man spør barnet «hva har du gjort i barnehagen i dag?» og hvor svaret i baksetet ofte er «lekt» punktum slutt.
Der og da kunne kommunikasjonen vært en annen hvis spørsmålet hadde vært «Hørte du lekte romskip med Jens i dag. Hvor i verdensrommet reiste dere?» Jeg hadde blitt overrasket hvis ikke barnet hadde forklart deg hvilken planet de besøkte.
Løsningen
Det var spesielt en far jeg følte jeg ikke hadde en god dialog med og hvor jeg grublet mye på hvordan jeg kunne løse dette. Mor og barn hadde vi god dialog med, men denne faren tittet ofte ned og økte farten fra porten og inn i garderoben.
Jeg grublet en stund over hvordan jeg skulle nærme meg faren uten å virke for masete.
Liverpool tenkte jeg LIVERPOOL. Det må jeg teste ut!
Godt visste jeg at både barn og far hadde ett lag de heiet på i England. Det samme laget som jeg selv heier på. Det må jeg prøve å se om jeg kan vri til min fordel.
Neste dag når far kom strenende mot porten og blikket var låst fast i asfalten, stilte jeg meg rett foran porten slik at han ikke kom seg forbi meg uten å måtte høre på hva jeg hadde å si.
«For et mål av Michael Owen på kampen i går! Noe av det peneste jeg har sett på lenge!» Far stoppet opp og tittet ned i bakken før han rettet blikket mot meg og sa «nå har jeg trua fremover.
For en kamp og for et mål! Hvordan tror du det går mot United til helga?»
Liverpool åpnet døra
Der og da var det akkurat som å låse opp en dør som vi nettopp hadde funnet nøkkelen til.
Heretter møtte han blikket mitt og var ivrig i å fortelle om drakter, kamper og alt annet som hadde med Liverpool å gjøre.
Og det tok ikke lang tid før han både hørte og fortalte om barnet sitt. Gjennom Liverpool hadde jeg klart å åpne døra!
Vegar Andersen – Barnehagenett
Meld deg på Barnehagebloggen og få nye artikler og tips rett i postkassen.