Det er februar, det er helg, det er sol og i løpet av natta har det kommet 10 cm. med deilig, hvit snø. Gradestokken er akkurat passe blå til en herlig tur i skogen. Du finner fram klær. Et par litt for store cherrox. Tar på deg vinterdressen, som har blitt for kort på beina i løpet av vinteren på utsiden av olabuksa og hettegenseren. Vottene er fortsatt våte etter at du vaska bilen i går. Lua er litt trang, men du får den på.
Vinter, sol, klær og helg
Sånn, nå er du klar for å kose deg ute i vinterdagen noen timer. Det første du kjenner er at hetta til genseren er ganske klumpete i nakken. Du prøver å dra den opp, men den blir liggende som ei pølse bak der som gjør at lua sklir opp over øra.
Du drar den ned igjen. Akebrettet ligger allerede i bilen, dette blir gøy! Det er et lite stykke å gå fra parkeringa og bort til bålplassen ved den lille akebakken. Du tar et godt tak i snora til akebrettet, justerer lua og begynner å gå.
Sola skinner fra en knallblå himmel og det knirker herlig i snøen hver gang foten treffer bakken. Skoene skipper og du føler du drar dem med deg for hvert skritt du tar. Du blir sliten, dette er tungt. Setter deg ned et lite minutt. Olabuksa virker stiv og rar under dressen, men du retter på lua og går videre.
Akebakken
Vel fremme med både akebrett og støvler på slep står du på toppen av den lille akebakken. Stopper opp et lite sekund, drar den friske vinterlufta inn i nesa og langt ned i lungene samtidig som du lukker øynene.
Rompa er godt plantet på akebrettet, du smiler, du gleder deg! Nå tenker du ikke på klær. Overser at dressen har sklidd på oversiden av støvlene, drar ned lua over ørene og setter utfor. Vinden stikker litt i ansiktet, det kiler i magen. Det blåser også ned i dressen, ned i gropa under haka, det føles kaldt. Du skulle hatt en hals, men den fant du ikke hjemme før du dro.
Nå er støvlene typisk fulle av snø. Du tar dem av for få ut det verste og tenker at bomullsokken kommer til å trekke til seg smeltet snø med en gang du tar den på igjen. Akkurat da du skal til å dra strikken under sålen, oppdager du at det finnes ingen. Eller jo, på den ene er det to som en gang hadde vært en. Morken og røket på midten. Med lua på toppen av hodet, som du fortvilet prøver for ente gang å dra på nedsiden av øra, tar du snora på akebrettet og tar fatt på veien opp.
Føttene begynner å bli kalde nå, et gnagsår er i ferd med å se dagen lys bak på hælen. Vottene er helt stive og du er nummen i fingrene. På tide å varme seg litt ved bålet med en deilig kopp kaffe fra termosen. Da ser du at den ikke er tett, all kaffen ligger som en svart kald suppe nederst i sekken. Tårene presser på nå.
En gammel skolekamerat
Mens du sitter der ved bålplassen prøver du så godt kan å tine vottene dine ytterst på en grillpinne. Samtidig som du holder på å sette fyr på tærne dine som er litt for nære flammene, kommer en gammel skolekamerat forbi.
Dere kommer i prat og du forteller om forventningene du hadde for denne dagen. Om sola som skinte, den blå himmelen, nysnøen og den friske lufta. Om pølsa rundt nakken, olabuksa som virker stiv og rar på kroppen, strikken som er ødelagt på den for korte dressen, skoa som er for store og etter hvert ble både kalde og våte, om vottene etter bilvasken, om kaffen og for å ikke snakke om den @#$!% lua som hele tida sklir opp!
”Det virker ikke som du var helt heldig med valg av klær i dag du, kompis,” sier han anerkjennende. Kameraten din smiler og rekker deg en varm kopp kaffe. ”Du burde nok hatt regnvotter da du vaska bilen i går du. De blir ikke våte når du holder på med vann, og så hadde vintervottene vært varme og tørre i dag da du skulle holde på i snøen.
”Du nikker. ”Eller du kunne lagt dem i skotørkeren,” legger han til og blunker til deg. Du nikker igjen. ”Cherrox er et veldig flott fottøy når de blir brukt riktig. Er det sørpe eller regn og noen få plussgrader holder de deg både varm og tørr på beina, men i dag ville jeg valgt et par vintersko,” sier han og viser deg sine egne.
Fryser du ikke?
”Fryser du ikke i det hele tatt, du? ”Nei,” sier han ”Jeg har ull innerst mot kroppen. ”Det burde jeg også hatt,” sier du og peker på de våte bomullsokkene dine. ”Ull har den egenskapen at den kan holde på mye fuktighet uten at du føler deg våt, enten det kommer fra vann eller svette,” sier han forklarende. ”Så den holder deg varm selv om du er svett eller har blitt våt den da,” sier du litt overasket.
”Ja, det stemmer. Klær av ull er temperaturregulerende, regulerer både kulde og varme, i tillegg til at den har en varmeisolerende effekt. ”Du retter på olabuksa under dressen og sier: ”Og så er det sikkert mye mer behagelig å ha under kan jeg tenke meg? ”Ja, helt klart,” sier han og dunker vennskapelig til meg.
Først et lag med ull
”Se her.” Han åpner dressen sin og viser deg hva han har under. ”Først et lag med ull innerst, så et lag med fleece som isolerer i midten før jeg har noe som er vind-og vanntett ytterst. Om jeg finner ut at det blir for varmt, kan jeg bare ta av det ene laget. ”Hmmm, det var smart,” sier du.
”Ja, og så er det ekstra smart å ha store nok klær både i lengde og bredde. Da kan du bevege deg uten at noe sklir opp eller stopper deg fra å gjøre akkurat det du vil. Dessuten blir uteopplevelsen så mye bedre.
”Du nikker nok en gang. ”I dag har jeg ikke lyst til å gjøre noe som helst mer” ”Da er det nok best du kommer deg hjem,” ler han. ”Men nå må jeg bevege meg litt igjen, blir kald av å sitte rolig for lenge.
Veien hjem
”Du vinker og roper: ”TAKK FOR TIPS og …kaffe,” i det han setter utfor bakken.
Veien til bilen virker uoverkommelig lang, stive støvler, gnagsår som blør nå. Den våte kanten nederst på dressen har lagt seg oppi og møter bar hud.
Lua sklir opp igjen, du river den av i rent raseri, hyler, banner og sverter mens du kaster den så langt du bare kan! Tar på deg hetta til genseren, biter tennene sammen og trasker med ampre skritt tilbake i det du kommer på at akebrettet ligger igjen ved bålplassen …
Julie Lauritsen – Borgen barnehage – Barnehagnett
Meld deg på Barnehagebloggen, og få nye tips og artikler rett i postkassen.
Klikk her; Meld meg på