London calling
«TRINE- vi kjører tog, vil du være med?»
To 2 åringer leker i toget i fellesrommet. De står begge bak og er lokomotivførere og to par forventningsfulle øyne ser på meg.
«Får jeg være med? Klart jeg vil» svarer jeg. «Hvor går toget?» «Det går til London» sier den ene, det er han som styrer toget. Den andre ser på han og nikker.
«London» sier jeg «så flott- dit vil jeg være med. Kjenner du noen i London?» «Ja» sier han- «mamma og pappa» «Er de i London nå?» spør jeg og får ett nikk tilbake.
«Da drar vi til London» sier jeg og setter meg foran i toget.
Togturen til London
Dette toget bråker fælt. Det uler og tuter og de to gutta bruker pust og stemmer for å vise hvor vanskelig det er for dette toget å kjøre helt til London.
Men vi kjører fryktelig fort og må legge oss over i svingene. Ikke visste jeg at det var så mange svinger til London.
Det er langt frem og både jeg og medkondoktøren synes det begynner å bli skrekkelig lenge å sitte stille.
For på turen har jeg fått besøk foran i toget av den ene gutten. Vi titter ut av vinduet og ser på hus, trær, vann og biler der vi fyker av sted.
Utvikle leken videre
Jeg forstår at jeg må finne på noe for å utvikle leken og spør «er det ikke London vi ser der borte?»
«Jo» svarer lokomotivføreren «det er det» Det vet han, for han er den som VET noe om London. Han vet at det er mange butikker der og at mamma og pappa skal ta med en leke til ham når de kommer hjem.
Det er i grunn alt man trenger å vite om London og han er ikke spesielt interessert i å høre på meg fortelle om London på vår vei dit.
Vårt reisefølge er enig i at det er London, selv om han ikke enda har språk nok verbalt, ser vi det helt tydelig på kroppsspråket- VI ER FREMME.
Han reiser seg og blåser i en fløyte- sånn liksomfløyte som lager veldig høy lyd. «Oj, det var flott lyd i den fløyta» sier jeg og smiler «nå vet vi at vi er fremme.»
Les også; Ut på tur, fisketur
Vel fremme i London sentrum
Vi går av toget og er ganske fornøyd med å være i London alle tre. Og for en by!!!
Det er sant- det er mange butikker der og vi går rett inn i en som selger DUPLO. Og der i den butikken er akkurat slik duplobil som han ønsker seg.
Begge gutta setter seg ned for jammen ligger det masse duplo man kan leke med i denne butikken.
Leken går over i en Duplolek med biler, bygging og figurer.
Restaurantbesøk
Etter en stund kommer en voksen inn og sier til gutta at det er mat. Guttene har ikke så lyst til å avbryte leken og det ser den voksne.
Hun sier «dere kan leke litt til og så skal dere får være med på restauranten her i London. Den serverer fiskekaker i dag»
Guttene ser på hverandre- fiskekaker på restaurant! De blir villig med når de blir hentet en stund etterpå.
Og mens de forsvinner inn på restauranten sier jeg takk for turen og tenker samtidig på at på grunn av en oppmerksom voksen ble denne overgangssituasjonen så flott for disse gutta.
Og så kommer jeg på at jeg fortsatt er i London og svinser ut for å se på noen sko. Her i lekeLondon er jo dessuten alt gratis.
Trine Hofseth – Styrer Stålverkskroken barnehage
Meld deg på Barnehagebloggen og få nye artikler og tips rett i postkassen.