I en hverdag i barnehagen i dag, er dagene fylt opp med gjøremål, mange barn og til tider få voksne på jobb.
Dagene kan fort gå inn i rutiner og man føler til tider at man rett og slett ikke får tid til det som faktisk er viktig; å leke med barna.
For en tid tilbake var det en dag med full barnegruppe, mye som sto på agendaen og vi var tre voksne på jobb.
Dagen hadde starta med tretten barn til frokost og generelt et så høyt støynivå man bare finner på et afrikansk marked i Arusha. (Det skal sies at jeg har vært der og kan sammenligne.)
Jeg gikk rundt frokostbordet som en virvelvind for å dekke alle barnas behov. De hadde tydeligvis glemt alle manerer over helgen.
«Jeg vil ha» ble flittig brukt av horden rundt bordet, og jeg følte jeg ble mer og mer lik en viss nordkoreansk diktator, som ikke skal nevnes med navn, for å klare å ha den minste orden. Ja, dette var starten på dagen sin!
Neste vakt kommer inn døra og jeg kan se i blikket hennes at JA dette blir en mandag uten like. Sammen får vi roa ned barnegruppa, rydda bordet og delt oss i to grupper.
Les også; https://barnehagenett.no/pa-tur-fisketur/
Etter en liten stund kommer senvakten inn døra. Da blir vi enige om at en gruppe også går ut. Etter at jeg da sitter igjen på lekerommet med seks barn, skjer det noe magisk.
Det er akkurat som om de som er igjen plutselig ikke må slåss om plassen eller lekene.
Da jeg for tretti minutter siden gikk og slukka branner og fortalte dem veldig pedagogisk riktig hvordan de skulle være med hverandre, eller sa at de måtte leke med bilene fordi de blir ødelagt av å kaste dem i veggen, var det nå som en helt annen gruppe barn i rommet.
Jeg la meg ned på gulvet og starta en lek med bilene og hadde rollelek en liten stund før jeg trakk meg unna og observerte den fineste leken jeg har sett på lenge.
Barna delte på lekene, og de høye stemmene var som blåst bort. Det var en ro i rommet som jeg absolutt ikke hadde sett for meg at det skulle bli denne dagen.
Det skjedde noe med meg også. Jeg var mye roligere og jeg følte at dette kunne jeg håndtere. Så tilbake til markedet i Arusha.
Barna gjør akkurat som selgerne som sto der og sloss om oppmerksomheten min for å selge noe. Jeg kjøpte ingenting av dem når de sto 5 selgere og gapte til meg på swahili/engelsk at jeg bare MÅTTE kjøpe den utskårne elefanten med «very good» kvalitet.
MEN når man gikk til utkanten av markedet, der det var roligere forhold rundt selgerne, var jeg mye mer oppmerksom på hva de ville selge meg.
De slapp å slåss om min oppmerksomhet. DER … der var det kvalitet. Jeg hørte dem.
Andreas Granholt, Assistent Borgen barnehage.
Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen. Klikk her; Meld meg på