VENNSKAP BLANT DE MINSTE BARNA I BARNEHAGEN

VENNSKAP BLANT DE MINSTE BARNA I BARNEHAGEN

Jeg skal starte med å gjengi en mail som jeg har mottatt lignende av flere ganger i løpet av mine år som styrer i barnehage.

«Hei! Min sønn på 12 mnd har fått tilbud om plass i deres barnehage. Vi er veldig glad for det, da vi har hørt mye positivt om dere. Min sønn har fått plass på avdeling Sol.

 

Min gode venninne har også fått plass til sin 11 mnd gamle sønn, men de har fått plass på avdeling Måne. Våre sønner er meget gode venner, og vi ønsker veldig at de skal få lov til å starte på samme avdeling»

Jeg forstår foreldrenes ønske om at barna skal komme på samme avdeling, men det er ikke alltid mulig og etterkomme. Men, at barna skal komme på samme avdeling på grunn av vennskap i ettårsalderen er heller ikke prekært.

 

Hva er vennskap egentlig? Venner er personer vi liker, som vi ønsker selv å være sammen med. Stig Brostrøm sier at det å ha en venn innebærer en nærhet og en tilknytning til denne vennen, og at det ligger en frivillighet i tilknytningen til denne personen. Venner ønsker man å være i nærheten av, og man savner dem hvis man er adskilt over tid. Venner skaper mening sammen, og har felles humor.

Det vil si at selv om barn er mye sammen i fritiden, eller i grupper i barnehagen, vil det ikke nødvendigvis si at de er venner.

 

Hvordan er det med de minste barna og vennskap? Kan vi observere vennskap? Det er ikke lett å observere de kjennetegnene som jeg har nevn over, men en svensk pedagog med navn Pia Marie Ivarsson har brukt ord som felleskap framfor vennskap hos de minste. Være sammen, ha en felles opplevelse. Et felles vi. Dette kommer til uttrykk når barn skaper mening sammen. De skaper erfaringer sammen.

 

Anne Greve skriver at mens toåringene viser preferanser til ett eller flere barn, kan det tyde på at de yngste barna ikke har samme preferanse for noen spesielle. De peker ikke ut noen spesielle, men er generelt interessert i de andre barna, og gjerne de som er eldre. Det kan vise seg at toåringer klarer å finne tilbake til hverandre etter en konflikt, men ettersom ettåringene ikke viser en stabil preferanse for et bestemt barn over tid, er det i mindre grad uttrykk for den samme opplevelsen.

 

For at det skal kalles et vennskap må det finnes en opplevelse av et «felles vi». Det betyr at det må være en gjensidig opplevelse av et vi. Mens toåringene kan skape et felles vi gjennom lek, er ettåringens møter mer tilfeldige. De er mer på «vandring» og stopper opp ved tilfeldige leker og tilfeldige barn. Men, dette kan også være med på å skape et grunnlag for fremtidige vennskap.

 

Et svar fra meg på mailen over kan se slik ut:

«Hei! Så hyggelig at din og din venninnes sønn skal begynne her hos oss. Når det gjelder din henvendelse om at guttene kan begynne på samme avdeling, er det per i dag dessverre ikke mulig. Når vi setter sammen barnegruppene på liten avdeling er det på grunnlag av bl.a kjønn, alder, og selvfølgelig hvor mange ledige plasser som finnes på hver avdeling.

 

På alle våre avdelinger kan vi garantere et godt lekemiljø, voksne som tar barns signaler på alvor, og som bidrar til å skape gode relasjoner. Dette på sin side er med på å danne et godt grunnlag for evnen til å danne vennskap med andre barn, utvikle empati og vise hensyn.

Vi gleder oss til å treffe dere og guttene!

 

Med hilsen Solveig Holter-Tollefsen»

 

 

Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen. Klikk her; Meld meg på

 

 

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger