POLITIMANNEN MÅTTE VASKE HENDENE AKKURAT SOM SKILPADDEN

Politimannen måtte vaske hendene akkurat som skilpadden

På vei inn på en avdeling blir jeg oppmerksom på en lek som foregår i et hjørne.

Der har tre førskolejenter laget et helt fantastisk hus og hage av Duplo de har lånt fra småbarnsavdelingen.

I huset er det mange rom, TV stue, soverom, kjøkken og et bad med vasker og en do.

De leker med Duplomennsker, TOLO figurer og en naturriktig skilpadde i plast, alle disse blir levende gjennom jentenes fantastiske fantasi, kreativitet og visdom.

De er gode på lek, de gir hverandre innspill, de venter på tur, de bytter på å lede og de gir hverandre spillerom.

Det som fanger min oppmerksomhet er gutten som sitter på siden og observerer leken. Han er vanligvis ikke med på denne type lek og han er pleier ikke å være med disse jentene heller. Han er 2 år yngre, sliter litt med språket og lekekompetanse.

Jeg blir sittende å se på. Hva tenker han? Vil han være med? Går han bort snart?

Men gutten blir!

Han legger seg ned på teppe på gulvet som er ved siden av jentene, kryper litt nærmere og ser på jentene og på leken. Blikket hans går fra dukkene til jentene og tilbake til skilpadden. Den må nemlig vaske seg litt, for den er skitten på hendene får den beskjed om.

Etter en stund tar gutten en figur som er til overs. En politimann som jentene ikke hadde plass til i leken. Han holder den i hånden, han prøver den ut litt. Han ser på jentene igjen, hvordan beveger de egentlig den dukken? Jo, han finner ut av det og så er plutselig figuren hans på badet og vasker seg slik skilpadden akkurat gjorde. Gutten har ubevisst krøpet seg helt til bort til jentene, og politimannen begynner å snakke og tralle litt når han vasker seg.

Jentene er oppmerksomme på han hele tiden. De kaster noen blikk bort på han, inviterer han ikke inn men kaster han ikke bort heller. Han får lov til å være i sin parallellek.

Gutten blir modigere av det. Han setter seg opp og blir større og mer synlig. Han inviterer seg selv inn i leken, han føler seg akseptert. Og DA spør en av jentene han om noe- det vil si, skilpadden spør politimannen om noe. Og politimannen svarer, først litt forsiktig som sin dukkefører, men straks tryggere og mindre usikkert. Han med, han leker med dem og jentene rettleder ham i leken.

Alt dette skjer rett foran øynene mine. Jeg får observere en prosess som jeg ikke tror noen av de involverte tenker på som en prosess. Disse jentene har akkurat lært bort noe til denne gutten vi voksne ikke har klart eller evnet. De har latt han være med først fra utsiden, han har sett turtaking og lekekompetanse vi voksne ikke kan lengre. De har gitt ham selvtillit og handlingsrom, lært ham å sette stemme til figuren sin og gi den liv. Og de inkluderte ham!

 

Akkurat denne gutten trengte denne hjelpen. Han trenger å lære å leke for å bli en del av felleskapet, han trenger å føle seg inkludert og ikke bortvist og han trenger å gi sin stemme til politimannen!

Akkurat dette var de jentene ga ham, og for en flott stund det var for meg!

 

Trine Hofseth – Styrer Stålverkskroken barnehage

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger