I går var jeg på Oslo Kongressenter og var så heldig å få høre en presentasjon av resultater hentet fra et stort forskningsprosjekt som omfatter 206 barnehageavdelinger, og 1600 barnehagebarn i Norge. De har kalt dette for GoBaN (Gode Barnehager i Norge) samt «Blikk for barn». I dette prosjektet er blikket rettet mot kvalitet i barnehagen. Det ble stilt spørsmål rundt tematikker som «tilgang, tilstedeværelse, og tilhørighet- viktig basis for små barns hverdag i barnehager?», «hva er bra nok for de minste?», «estetisk læring i barnehagen» samt «hvor tidlig er for tidlig? Effekten av tidlig barnehagestart å barns kognitive utvikling.»
Dette var både spennende og lærerikt å høre på. Dessverre viser det seg at de totale resultatene i undersøkelsene ikke er så gode som jeg, som en representant for «barnehage Norge», skulle ønsket at de var.
Men, som en representant for Barnehagenett tenker jeg at jeg og «mine» ansatte har mulighet til å gjøre en forskjell. Vi må ikke være en barnehage som understøtter disse resultatene!
For å få ro i de urolige tankene som jeg har fått plantet i hodet mitt etter denne dagen gikk jeg en runde rundt på egen barnehage.
Første som møter meg er «restene» etter en kunstutstilling som en liten avdeling har hatt. Det henger kunst i flere varianter på vegger og vinduer, og noe står på et bord. Foreldrene var invitert for å kunne se hvordan avdelingen har jobbet og hva barna hadde laget. Dette var resultater etter et halvt år med målrettet jobbing rundt estetiske fag.
Jeg går videre inn på en avdeling. Der sitter to voksne på gulvet. Barna springer/ går rundt dem. De voksne blir til-og-fra involvert i leken. Dette velger barna selv. Barna er trygge. De vet at de voksne er tilgjengelige.
På min ferd rundt i barnehagen ser jeg små barn ned til ti måneder sitter rolige i en voksen sitt fang. Dette er et barn som nylig har startet i barnehagen. Jeg vet, og de voksne på avdelingen vet, at dette barnet trenger et fang å sitte på, det trenger å bli hørt når de gråter, de trenger tid til å bli trygge i barnehagen. Dette kan ta lengre tid enn mange foreldre på forhånd hadde sett for seg. Men, vi har dyktige ansatte som kan forsikre foreldre om at deres barn blir godt ivaretatt.
På veien min videre må jeg skritte over en omfattende togbane, jeg må «gjennom» en fotballkamp, og jeg må inn i en konflikt mellom to barn som ikke ble enige om hvem som skal være «mamma». Vi ble enige! En blir «mamma», mens en blir liksom «pappa».
Jeg kaster ett blikk ut på et uteområde som har stort areale, og som er godt sikret. Det er mange barn ute, men det er også mange voksne ute. I store barnehager kreves voksne som er gode på planlegging, og logistikk. Det har vi!
Jeg går inn på kontoret med en visshet om at barna hos oss blir ivaretatt. Vi har voksne som er dedikerte til jobben sin, som har et genuint ønske om å gi hvert enkelt barn en god start på livet.
Av Barnehagenett