Kan du lære meg?

Kan du lære meg

I grunnen ikke, tenker jeg mens jeg smiler til en liten gutt. Men jeg kan hjelpe deg å lære deg selv om du vil?

For det er jo slik vi mennesker lærer. Mennesket er selvlærende – alene eller i samspill med andre. Hva det lærer er en annen sak.

Så vår jobb må da være å få barn til å ville lære, og å gjøre dem interessert i det vi ønsker å formidle. Deretter må vi kommunisere og handle slik at det enkelte barn får sin egen erkjennelse og forståelse av verden rundt.

Det går i disse dager en debatt i barnehage Norge om ordet læring. Skal vi ha mer læring i barnehager eller ikke?

Dette spørsmålet er i grunnen ikke spesielt presist. Spørsmålet bør kanskje være om vi skal ha mer organisert og voksenstyrt læring.

Det vi bør debattere er hva- og på hvilken måte barn i barnehager lærer. I hvilken grad bør vi som pedagoger i barnehage gripe inn og styre omgivelser slik at barn lærer det vi ønsker?

Det debatten kanskje egentlig handler om er frihet. I hvilken grad skal barndommen før skolealder preges av frihet? I hvilken grad skal barndommen før skolealder organiseres av voksne?

Jeg tror at de fleste av oss oppfatter at en god barndom avhenger av frihet. Og det er ikke så rart; lek og fantasi er barns hovedprosjekt. Videre er det slik at lek og fantasi ikke har gode vekstvilkår under tvang – den må være fri. Til slutt er lek barns iboende drivkraft for læring og utvikling.

Den andre siden av debatten, mistenker jeg, handler om å måle effekten av barnehagen – kanskje for å rettferdiggjøre alle milliarder av kroner som blir brukt. Det er et legitimt ønske, men også ganske vrient. Mye av det som skjer i barnehager er av kvalitative – og vanskelig målbare størrelser. Det er ikke lett å måle effekten av en klem.

Å gjøre innholdet i barnehagen til kvantitative, målbare størrelser er kanskje fristende, men ikke så lurt – tror jeg.

Barn i barnehagealder lærer –, og bør lære på en annen måte enn senere i livet. I denne alderen er temaet grunnleggende livskunnskap. Innslag av spesifikk fagkunnskap er ikke feil av den grunn, for den kan være en viktig del av det grunnleggende.

Kropp og hode utvikles til å fungere i en fysisk og mental verden, i samspill med andre mennesker. I denne perioden modnes vi, og prosessen må i grunnen ta tiden den tar.

(Det er bare to ting jeg vet om som får ting til å modnes raskere, og det er varme og næring.)

Jeg ser for meg læring i barnehage som en bred og generell prosess. Senere i livet vil læring gradvis utvikle seg til en smalere og mer spesialisert prosess.

Læring i barnehagen blir da en litt annen sak enn læring senere i livet.

For meg handler læring i barnehage om å få kjennskap og erfaringer fra så mange sider av livet som mulig. Å bli forklart hva ord betyr. Å få en grunnleggende trygghet og erfaring til mennesker, omgivelser og seg selv. Å trene opp kroppens sanser, muskler og nevromotorikk så den blir sterk og presis. Å erfare at det lønner seg mer å dele med andre, enn å slå dem i hodet. Å gripe for å begripe. Å utvikle de kognitive evner.

Læring i barnehage handler om å utvikle det grunnleggende bakteppet som danner menneskets oppfatning av virkeligheten, og evne til å medvirke i denne.

Å sette snevre mål for hva små barn skal lære kan da bli lite heldig. Men å sette tydelige mål for hvordan pedagoger og andre voksenpersoner skal opptre, tilrettelegge og benytte sin kompetanse kan være helt avgjørende – for god læring.

 

Lars Bjørge Pedersen – Styrer Hjørgunn barnehage

 

Ønsker du å være førstute? Meld deg på Barnehagebloggen, og få bloggen før alle andre.

https://dm-mailinglist.com/subscribe?f=ee6fb019

 

Les også hvorfor-leker-jeg?

 

Les mer fra Lars Bjørge her;

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger