I Kampens hete
En liten tass i stripete drakt på vei mot mål i full fart langs sidelinjen… På innbytterbenken sitter det en motstander som tenker «dette går ikke an, han må stoppes» og sittende på denne benken setter han ut foten og stopper ballen, med den følge at motstanderen går på snørra og sklir bortover gulvet. Kanskje ikke helt etter reglementet men allikevel a gitt. Motstanderen ble stoppet!
Dommeren gjør en forsiktig henvendelse til synderen og sier at sånn er det ikke lov å gjøre. Svaret er helt enkelt «jeg glemte meg bort» og så er alt i orden igjen. Mer alvorlig enn som så er det faktisk ikke.
Glemte seg bort
Det var flere som glemte seg bort i helgen under Barnehagenett sin knøtteturnering i Sarpsborghallen. Blant annet ble det ved flere anledninger observert tomt mål da keeperen måtte tisse.
Som trener har jeg ofte fått spørsmål fra spillerne «kan jeg gå å tisse» og som regel svarer jeg at alternativet er mye verre, nemlig at du tisser på deg på banen, så bare løp. I disse tilfellene ble ikke treneren spurt og må man så må man., tomt mål eller ei.
Latter og glede
En helg fylt av latter og glede, lek og moro med og uten ball. Det å være sponsor og vitne til en slik fantastisk begivenhet er bare herlig. I de voksnes fotballverden er stadige forsøk på å lure dommeren, sett på som en selvfølgelighet.
I barnas verden er det ærlighet som varer lengst. «det var jeg som var sist bort på den ballen dommer» Kanskje vi som jobber med barn i det daglige har vært med og bidratt til denne fantastisk flotte oppførselen?
Omsorgen fra motspillere var det heller ingen ting i veien med. Med mulighet for endelig å sette ballen i mål observerte jeg en jente som stoppet opp for å se hvordan det gikk med den lille gutten som ramlet rett bak henne. Det er empati og omsorg i praksis det!
Les mer fra Leif Roar her;
Klarte å stoppe ballen
Etter en dag fylt med småtasser som virkelig koste seg med idretten sin, sitter jeg igjen med et spesielt øyeblikk på netthinnen. Ballen nærmet seg sidelinjen og jenta klarte å stoppe ballen rett før den gikk over streken. Det hadde hun tydeligvis ikke fått til før. Etter å ha stoppet ballen løp hun vekk fra den og bort til tribunen for å for å spørre mor om hun så det, og gjett om mor hadde det.
En tommel opp og jenta var på vei tilbake for å hente ballen. Den var selvsagt allerede tatt av en motstander og plassert i mål. Men det brydde ikke jenta seg om, hun hadde opplevd mestring på banen. Et ubetalelig øyeblikk å få være med på. Beviset på at hun har mestret får hun, som alle andre, gjennom en flott diplom og premie i etterkant.
Sarpsborg fotballklubb
En stor takk til Sarpsborg Fotballklubb for samarbeidet og så håper vi at vi også neste år får se disse flotte små menneskene glemme seg bort med drakta på.
Leif Roar Pettersen – Barnehagenett
Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen.
Klikk her; Meld meg på