Barnehagedagen har startet og barna er i gang med ulike aktiviteter.
Sara 4 år og Kristian på 5 har funnet ut at de skal lage butikk. De samler utstyr de trenger. De skal ha sånn «orntli» butikk med mange hyller og varer overalt- og så må de ha en sånn kasse som bipper. Og så kan de betale med kort.
Planen er klar, men hvordan få til alle hyllene?
Med stort pågangsmot går de til Fredrik. Han er en voksen som barna ofte går til for han er så god på å finne løsninger.
«Fredrik kan du hjelpe oss med hyllene til butikken vår?» spør Sara.
«Ja så klart» sier Fredrik « hvordan tenker dere at dere vil ha det?» Barna forklarer og de setter i gang å lete etter hyller til butikken. De finner noen kasser de kan sette oppå hverandre og så finner de en hylle som står i garderoben og som det står to par støvler i. De tar støvlene og setter dem på golvet og begynner flyttingen av hylla, men så hører de en voksen stemme rope: « dere kan ikke ta den hylla der, den må stå der den står og dessuten er det sand på den. Dere kan ikke ha den her inne!»
Hemmeligheten til Fredrik er at han har lært en enkel måte å tenke løsninger på. Han har hatt en leder som lærte han to enkle ord som bidrar til en rask beslutning og en løsning. Nemlig HVORFOR IKKE?
Han stiller seg ofte dette spørsmålet når barna spør han om noe – og han stiller det også til de andre voksne.
Så nå bruker han det igjen. Han spør først seg selv om hvorfor han ikke kan flytte denne hylla?
Er det fordi det blir for mye styr for de voksne – eller blir det et større praktisk problem hvis han flytter den? Han kommer fram til at det blir ikke noe stort praktisk problem- og at det er andre voksne som synes dette blir styr og merarbeid. Da holder det ikke – så lenge dette beriker barnas lek. Det er tross alt de man er der for.
Han bestemmer seg for at de flytter hylla, og begrunner dette til den andre voksne som ser at leken må komme først.
De fortsetter å lage butikk og fler barn strømmer til. Fredrik ser at barna har det bra og samarbeider godt. Nå har de kommet til kassa og kortautomat. Hvordan skal de løse det? Barna kommer med forslag selv. De lager en kasse av en pappeske og så kan de jo bare si «Bip» på varen som blir kjøpt.
Og så må de lage bankkort.
De setter i gang. Det er mange som vil ha bankkort , men det som er dumt er at det nå er tid for samling og lunsj.
Ingrid som har ansvar for samling –roper: «nå må vi rydde for vi skal ha samling!»
«Kan ikke vi få fortsette da?» spør Kristian.
Og heldigvis er Fredrik der – og han spør HVORFOR IKKE?
De kommer fram til at det går helt fint å lage bankkort istede for samling – og involverer alle barna.
Lunsjen blir en halv time senere enn vanlig- og det går også helt greit.
Tror det er fler som kunne ha nytte av å stoppe opp og spørre HVORFOR IKKE? i en travel hverdag.
Tror faktisk disse to orda kan risikere å gjøre hverdagen mindre travel !
Bare prøv!
Eva Heger – Utviklingssjef Barnehagenett