Hvorfor ettårsavdeling?

Hvorfor ettårsavdeling

Hvorfor ettårsavdeling? ? 

Tradisjonelt sett har norske barnehager ikke en egen ettårsavdeling. Som oftest delt avdelingene inn i aldersblandede grupper. Ettårsavdeling er en annen måte å organisere barnegruppen på. Hverdagen og avdelingen er spesielt tilpasset ettåringens behov for lek, læring, utfoldelse, utforsking, omsorg og hvile. Personalet er sensitive ovenfor hva ettåringen trenger og er gode på å dekke behov som måtte oppstå. Det er mye fokus på å bli kjent med barnehagehverdagen, men og gode relasjoner mellom barnet og personalet. 

Pedagogene på avdelingen kan enklere spesialisere pedagogikken rettet mot barnegruppen og dens utvikling. Det kan bli enklere å planlegge og å gjennomføre det pedagogiske arbeidet når barnegruppen består av jevnaldrende barn.

   

Vi erfarer flere fordeler med egen ettårsavdeling: 

  • Vi kan lettere skjerme ettåringene under tilvenning, og ellers i en travel barnehagehverdag. Dette kan skape mer ro blant barna på avdelingen  
  • Vi kan tilpasse rom og aktiviteter enklere ut fra ettåringens behov og utvikling 
  • Barnegruppen følger hverandre helt til stor avdeling, og blir trygge på hverandre  

 

Hvordan tilrettelegge for ettåringen? 

Rutiner på en ettårsavdeling

Ettårsavdelingen er preget av faste rutiner på måltider, aktiviteter, søvn og bleieskift.

Ettåringen er enda ny for barnehagehverdagen og trenger rutiner for å bli godt kjent. Faste og gode rutiner vil kunne være med på å gjøre barnehagen til en trygg base for barna. Det kan ses på som et hjelpemiddel for både voksne og barn i hverdagen. Ved hjelp av rutiner kan både barn og voksne føle seg trygge, både på hverandre og hvilke handlinger og reaksjoner som kommer i ulike situasjoner. 

Selv om rutinene er faste, vil ingen dag bli lik. De ansatte trenger å ta hensyn til og tilpasse dagen til hvert barn. Hvilken form barnet er i og hva som har skjedd før barnehagetid eller under, vil påvirke dagen. 

 

Ettårsavdeling og hverdagspedagogikk 

Hverdagen er preget av hverdagspedagogikk som vil si at den ikke har flust av planlagte pedagogiske aktiviteter. Det er lagt opp til en pedagogikk som er stimulerende for de minste ved samvær i hverdagens aktiviteter eller gjøremål. Dette igjen ved at personalet er til stede der barna er, det kan fremme gode barn-voksenrelasjoner.

Planlagte pedagogiske aktiviteter er ikke utelukket, og blir ofte gjennomført ved interesse fra barna. De kan og bli til små og store prosjekter. 

 

Omsorg og nærhet 

I hvert enkelt gjøremål eller aktivitet for dagen, vil barnet bli møtt med tilpasset omsorg, nærhet og erkjennelse unikt for barnet og situasjonen.

Personalet viser omsorg ved å være nære og tilstedeværende varme voksne. Barnet kan etter hvert bli kjent og trygg på at alle deres behov blir møtt. Personalet er der for barnet når det trenger en hjelpende hånd, et støttende blikk eller trøst. Barnet blir møtt med likeverd. 

 

Lek, utforsking og relasjoner 

Personalet gir barna tid og rom til selvstendig lek og utforsking der barnet får gjort dette på sine premisser. De voksne fungerer som en støttende base som barnet selv kan velge å “bruke”. Dette gjøres igjennom at personalet er til stede med støttende blikk, smil og positive kommentarer. De er til stede når barna søker etter svar og forståelse i både leken og utforskingen. De er med på å utforske verden sammen med barna. 

En ettårsavdeling er tilrettelagt for ettåringen og rommet er dermed innredet etter ettåringens kroppslige væremåte og deres utforskertrang. Personalet tilrettelegger og oppmuntrer barna til trening i grov og finmotorikk gjennom leken, og er støttende med i prosessen.

Leken er en god arena for å fremme gode relasjoner mellom personalet og barna. De små leker ofte sansemotorisk lek, oppdager og utforsker tingene rundt seg, og funksjonslek der barnet prøver ut virkningen av tingene og lekene rundt seg. Igjen vil de ansatte være der barnet er og møte det med støtte, interesse og undring i disse lekprosessene.

Ved at barna er trygge både på personalet og seg selv, vil dette hjelpe de på veien til å utvikle gode relasjoner til de andre barna på avdelingen. 

 

Språkutvikling 

På en ettårsavdeling har personalet mye fokus på å prate med barna. Personalet har ansvaret for den gode samtalen. Samtalen bør være noe som interesserer barnet og er gjensidig mellom begge parter. Her er det og god trening i turtaking.  Personalet forsøker å oppfatte og bekrefte barnets uttrykk og vil sette ord på barnets opplevelse eller inntrykk. Begreper og ord blir lagt stor vekt på av personalet i samtalene og ellers i løpet av dagen. Den voksne bruker språket aktivt og setter ord på det som skjer i hverdagen til barna.

Musiske aktiviteter som sang, rim og regler er ofte i bruk som språkstimulerende midler. Dette fenger barna og stimulerer til videre lek med språk.

Bøker er og en stor del av hverdagen på avdelingen, som kan være med på å starte samtaler. Personalet bruker bøkene som et middel for å stimulere til videre nysgjerrighet og utforskning av språket. 

Våre erfaringer med ettårsavdeling styrker oss i vårt arbeid med å gi barnet en god start i barnehagen – en god start som varer hele livet! 

 

Emilie Meli-Børsting – Barnehagenett

 

Meld deg på Barnehagebloggen og få nye artikler og tips rett i postkassen.

 

 

Leste du denne?

Autoritative voksne

 

 

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger