Desember og barnehagejul er vel overstått, og jeg blir sittende og tenke på en venn. Det lyser mot meg hvert år i desember når jeg reiser rundt i barnehagene våre, HEMMELIG NISSEVENN!
Ordningen er utbredt på arbeidsplasser rundt om i landet. Likevel tror jeg, uten å ha drevet forskning på området, at barnehagene er overrepresentert på statistikken. Ordningen er like enkel som den er genial, du skal gjennom ulike handlinger vise en kollega at du setter pris på vedkommende. Dette gjøres gjennom rosende ord på en lapp, sjokolade på pauserommet og andre kreative løsninger. Du skal på ingen måte vise tydelig hvem det er som har gjort disse handlingene. Det er nemlig anonym ros som er noe av poenget her.
Like før jul avsløres den hemmelige nissevennen man har hatt i løpet av desember og det skaper ofte god stemning i personalgruppa.
Denne ordningen skal man selvsagt ikke legge alt for stor vekt på i forhold til arbeidsmiljøet generelt, men like fullt sier den kanskje noe om hvordan vi velger å ta i mot ros på norske arbeidsplasser. Medarbeiderundersøkelser handler ofte om hvor gode vi er på å rose våre kollegaer. Det som kanskje burde vies mer plass er hvor mottakelig jeg som kollega er for ros.
Foredragsholder Svein Harald Røine skriver i dette blogginnlegget,
«slik blir du en inspirerende leder», om nordmenns manglende evne til å gi og ta i mot ros. Jeg legger spesielt merke til at i en sal med over 200 tilhørere, rekker under 10 mennesker opp hånden når spørsmålet om hvor gode man er til å ta i mot ros dukker opp.
Hvor inspirerende er det egentlig å gi ros til noen som ikke viser at man setter pris på det? Personlig gir det meg ikke all verden av motivasjon til å gjenta handlingen.
I vår lederutvikling, har vi i flere år lagt vekt på lederprinsipper hvor et positivt menneskesyn og kunsten i å være direkte har stått sentralt. Kombinerer vi dette får vi ledere som gir kollegaene sine direkte tilbakemeldinger på positive handlinger. Selv er jeg glad i ordtaket «det beste du kan gjøre er å gripe noen i å gjøre noe riktig»
«Så flink du var til å holde foreldremøte, det hadde jeg aldri turt». «Når du møter far i garderoben på den måten blir han trygg på at du ser barnet hans». Hvordan vil du som kollega ta i mot slike tilbakemeldinger? De fleste vil nok sette umåtelig pris på det innvendig, mens vi ville hatt problemer med å vise utad gjennom ord.
La oss ta imot den hemmelige nissevennen, og gi han eller hun muligheten til å komme ut av skapet hele året gjennom å anerkjenne rosen jeg får og vise at jeg setter pris på den. Resultatet vil være en åpen nissevenn året rundt som griper oss i å gjøre noe rett.
Av Leif Roar Pettersen – personalsjef Barnehagenett