EN GRÅ DAG MED FARGEKLATTER, OG KANSKJE EN ANELSE BLÅTT BLOD

En grå dag med fargeklatter

Jeg står opp i morges med en litt lutet holdning. Det regner ute… Det er grått.. Det er bløtt… Det er torsdag! Det hele kan oppfattes som relativt trist. Skulle jeg uttrykt meg som Ari Behn hadde jeg sagt «Trist som faen». Men, jeg føler meg ikke som en som målbinder prinsessen akkurat denne formiddagen. Jeg føler meg heller som kjæringa som har festet nesen sin i stubben, som i historien med Askeladden.

Jeg kjører til jobben, på E6, vindusviskerne går i høyt tempo, sikten er svært begrenset, og det er mye støy i bilen. Humøret stiger ikke akkurat. Jeg kjenner at skuldrene mine blir mer, og mer fremoverlutet. Hvis jeg kjenner godt etter mener jeg at jeg kan kjenne en hodepine er på vei.

Jeg kommer inn i barnehagen. Jeg kommer til et fellesrom som er helt tomt. Bortsett fra rot da. Jeg går videre opp til mitt kontor. Der er det kaldt! Jeg setter meg ned, med jakka på, ser ut av vinduet. Det er rett og slett en grå dag!

Jeg åpner mailen. Mail fra en forelder. Barnet deres begynte på skolen i høst. De ønsket å takke for fantastiske år i barnehagen. Hyggelig!

Telefonen ringer. Det er en søker som vil ha barnet sitt hos oss. Kan du hjelpe meg med søknaden? Selvfølgelig kan jeg det!

Jeg tar opp et arbeid jeg har jobbet med lenge. Fullfører. Deilig!

Jeg hører at det har blitt liv i underetasjen. Det er aktivitet både ute og inne nå. Jeg ser ut av vinduet. Kan jeg se farger i alt det grå? Javisst kan jeg det. Det vrimler av små fargeklatter utenfor vinduet mitt. Fargeklatter som ikke lar seg affisere av at det regner. De springer bortover, hopper i vannpytter, lager sølekaker. Jeg ser glede!

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig humør», sa en kamerat til meg en gang. Jeg merker at den strofen traff meg spesielt godt i dag.

Etter en liten selvransakelse finner jeg ut at jeg lever med en dronnings privilegier. Her kan jeg sitte med de flotteste kollegaene rundt meg, skrive blogg, utvikle meg faglig, bidra til utvikling, samtale med barn, spille spill, og mye mer, og samtidig være omgitt av det vakreste fargespekteret som finnes på denne jord.

Skimter jeg en regnbue i det fjerne? Nei, jeg gjør ikke det, men min arbeidsdag er i en fargepaljett.

Det nesten så jeg kjenner det blå blodet suse gjennom årene mine!

 

Solveig H-Tollefsen – Styrer Hannestad barnehage

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger