GODT NYTT ÅR

Godt nytt år

Vi er akkurat i gang med et helt nytt år. Hvis man tar en titt på sosiale medier og ser hva folk flest skriver på denne tiden så er det ønsker om et godt nytt år, et nytt år med nye muligheter, dører som lukkes og nye dører som åpnes. Spesielt i året som gikk synes jeg oppfordringen om å ta vare på hverandre har hatt stort fokus.

 

Mitt nyttårsønske

Mitt nyttårsønske er at vi tar med oss oppfordringen om å ta vare på hverandre gjennom hele året.
Det høres jo så bra ut, og det er så lett å henge seg på å skrive og si «ta vare på hverandre», men hvordan gjør vi det? Hvor bevisste er vi på dette og hvordan gjør vi dette i hverdagen? 

Noen ganger koster det oss kun et smil og et hei. Andre ganger er det behov for å stoppe opp å være til stede for noen andre. Lytte og bare være der.
Har du prøvd å smile til de voksne du møter når du går en tur i byen?
Det kan være en ganske så interessant øvelse. Noen smiler og ler tilbake, noen blir litt sure, men de fleste snur blikket -litt usikre, og haster av gårde.

Jeg synes godt folk kan smile mer. Jeg skulle ønske at alle hadde noen varme mennesker rundt seg som byr på seg selv og som viser at de bryr seg om. Og at folk kan stole på hverandre.

 

Kardemommeloven

Jeg liker Torbjørn Egners Kardemommelov:
«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil»
Så enkelt, men samtidig så komplisert i vår verden. 

 

Barna skal få leke

Vi som jobber i barnehagesektoren, har en enorm oppgave. Vi skal ruste barna til å møte framtiden i den verden vi lever iVi skal ruste dem til å ta vare på det vi har rundt oss og hverandre. Barnehagen skal sørge for at barn får leke, lære, mestre, trives og utvikle seg. 

Spør vi barna om hvordan de vil ha det, så sier de at de vil leke. Da har de det bra og gøy. Og i lekens verden gjelder kardemommeloven i aller høyeste grad. Barna plager ikke hverandre når de leker, de er greie og snille med hverandre og følger de lekereglene, så kan de stort sett gjøre som de vil. 

Jeg tror at noe av det viktigste vi gjør i barnehagen er å sørge for at alle barn kan leke. La dem få tid til å leke og glemme tid og sted. Gjennom leken lærer barn uten at de tenker på at de lærer. De bearbeider erfaringer, de er nysgjerrige og utforsker, de mestrer og utvikler seg i et fellesskap med andre. I den gode leken tar de vare på hverandre. 

 

Jeg har lekt

 

Ikke all lek er god lek.

En forutsetning for å få til god lek blant barna, er at de voksne i barnehagen har god kompetanse på lek. Det handler om hvordan de tilrettelegger, observerer, starter, verner og videreutvikler barns lek. Jeg har hørt eksempler fra barn der det er enkeltbarn som vil bestemme alt og som kommanderer de andre barna til å gjøre ting som ser bra ut når de voksne er i nærheten. F.eks. «når den voksne kommer, så leier vi hverandre, så tror de at vi er venner».
Derfor er det så viktig for den voksne å vite hva de skal se etter når de observerer barn i lek. 

 

Tre kriterier

Det er tre kriterier som må være til stede for å kunne leke. Det er enighet, gjensidighet og turtaking.
Det er dette de voksne må kunne noe om. Det er dette de må se etter og sørge for at barna kan. 

Tre kriterier som også er overførbare til voksenverdenDette handler om respekt og toleranse, om å se, lytte og ta hensyn. Det handler om å være kreative sammen, ta andres bidrag på alvor, finne løsninger og å tørre å være seg selv. 

Det handler om å ta vare på hverandre. Så kanskje vi må sørge for enda mer lek i dette nye året, mer god lek med enighet, gjensidighet og turtaking.

 

Lykke til, og godt nytt år! 

 

Eva Heger – Barnehagenett 

 

Meld deg på Barnehagebloggen og få nye artikler og tips rett i postkassen.

 

 

 

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger