Tirsdag kveld etter jobb var jeg hos ei venninne for å hjelpe henne med å lage kake. Vi rørte, kjevlet, smakte, kuttet etter alle kunstens regler. Etter mangfoldige timer på kjøkkenet sto kaken ferdig. Den ble riktig så fin til at to amatører hadde laget den! Vi ble fornøyde over resultatet, og gutten som kaken var beregnet på var superfornøyd. Yes, den nailet vi!
Men, jeg sitter allikevel med noen spørsmål om hvorfor vi gjør vi det? Hvorfor bruker vi mange timer til å lage en kake? Alle kaker resulterer selvfølgelig med et bilde på FB, Instagram e.l. Er det derfor vi gjør det? Kaken står i sin pryd som en pyntegjenstad på bordet, beundret av barn og foreldre. Er det derfor vi gjør det? Andre foreldre kommenterer «du er så kreativ! Det hadde aldri jeg fått til!? Det er jo deilig å stå i glansen i noen sekunder!
Men, er kaka egentlig viktig for barnet? Jeg har en følelse av at vi skal gjøre ting så komplisert. Vi legger selv mesterlig opp til å havne i tidsklemma. Jeg brukte flere timer på kjøkkenet til venninna mi for å lage en kake! To voksne damer og et Pikachu prosjekt! Vi hadde det moro underveis, det skal sies, men hvorfor gjør vi det?
Blir festens eller din vellykkethet målt i kaka?
Hvis jeg arrangerer et selskap med is, ferdiglagd sjokoladepudding, og en kake av 123-typen. Er jeg en dårlig mamma? Jeg vil heller driste meg til å si at jeg er en mamma som har gjort noen kloke valg.
Forleden ble min mor 65 år. Hun hadde selskap med barn og barnebarn tilstede. Da vi kom til kaken ble det satt fram en flott bløtkake. Nevøen min på åtte år var helt i ekstase «er det en ekte bløtkake» nærmes ropte han. «Det har jeg kun sett i tegneserier» sier han videre.
Bløtkaka har altså blitt et klenodium. Jeg merker det når jeg skriver også, det blir en rød strek under ordet. Det finnes ikke i ordboka!
Jeg slår et slag for bløtkaka! Gå til butikken, kjøp et ferdigbakt sukkerbrød, ta med deg en boks med ferdiglaget vaniljekrem, et glass syltetøy, og noen desiliter fløte. Kaken er ferdig på et lite kvarter. Kjøp med litt morsom pynt og la bursdagsbarnet pynte selv. Det tror jeg blir en suksess!
Med dette lille innlegget mener jeg at vi må ta tilbake litt av det enkle i hverdagen. Ikke la andre måle oss i alt vi gjør, og ikke offentliggjøre at vi gjør. Jeg tror vi har godt av å leve litt mer privat enn mange gjør i dag, og jeg tror av ungene har veldig godt av det.
Vi har en generasjon ungdom som mange sliter med forventningspress. De må yte! På sportslige arenaer, på skolen, i vennegjengen. De skal se pene ut, og de skal være høflige. De skal ikke røyke eller smugdrikke. De kan ikke ljuge, for da blir de avslørt umiddelbart. Jeg scoret et mål på fotballkampen i dag. Nei, det gjorde du ikke. Du spilte en middelmådig kamp, jeg så deg. Dagens foreldre er overalt. Både i den virkelige verden og den virtuelle verden.
Få fram bløtkaka, få fram det lettvinte. Søl litt på kjøkkenet. Si at du ikke synes det er så viktig at kaka ikke har et fantastisk utseende. Jeg mener det er viktig for våre barn at vi viser at vi heller ikke får til alt. Vi kan ikke få til alt, og vi kan ikke følge barna i alt de gjør. Men, jammen er vi bra mennesker allikevel.
Solveig H. Tollefsen – Styrer Hannestad barnehage