Et godt foreldresamarbeid

«Er det en fasit på foreldresamarbeid? På hva som skaper et godt samarbeid mellom hjem og barnehage»?

Det er stor forskjell på barnehager, avdelinger og ansatte selv om vi har de samme styringsdokumentene å jobbe etter. Og det er like mange ulike barn, foreldre, ønsker, forventninger og krav. Hvordan kan man da få et godt foreldresamarbeid og fornøyde foreldre?

Avklaring av forventninger

Det er vinter og vi får besøk av foreldre som er på jakt for å finne den beste barnehagen. Ja, de er nemlig på “jakt”. Alle ønsker de det beste for eget barn. En god barnehage som gir barna deres et godt grunnlag videre i livet. Vi møter foreldre som vil vite hvilke åpningstider vi har, om vi har stengt på sommeren, om barna får mat, hvilken mat, osv. Andre kommer fordi de har lest om satsingsområdet vårt, eller fordi naboen har barna sine i barnehagen, og naboen er jo fornøyde, så da blir vel de også fornøyde, eller?

Ærlig og bevisst

Noen foreldre søker ikke vår barnehage etter dette første møtet, og kanskje er det like greit? Jeg tror at vi som jobber i barnehage skal være bevisst og ikke minst ærlige på hva foreldre kan forvente seg om barnet deres starter i akkurat vår barnehage. Selger vi oss noen ganger som noe annet enn det vi er? Hvordan kan foreldre bli fornøyde om vi ikke leverer det de har blitt lovet? Hadde du ikke blitt skuffet om barnet ditt gikk i en barnehage med fokus på friluftsliv, som ikke aktivt jobbet med det?

Har barnehagen vært tydelig på hva du som foreldre får, og hva du kan forvente så er det et bedre utgangspunkt for et godt og langt foreldresamarbeid. Og et godt grunnlag for tillit i det videre samarbeidet. Vi kan nok ikke unngå at vi møter på noen uenigheter eller spørsmål på veien. Det er heller ikke målet vårt. For et samarbeid handler ikke om å alltid være enig.

«Noen ganger bør både ansatte og foreldre stoppe opp og spørre seg selv: Hvorfor valgte jeg akkurat denne barnehagen»?

Frivillig på jobb?

På et personalmøte spurte jeg mine kolleger om de var i barnehagen frivillig, eller om noen hadde pålagt dem å ta akkurat denne jobben.

Har du søkt jobb i en barnehage med fokus på friluftsliv kan du ikke etterpå klage over at vi er for mye ute. Dette må jeg som styrer kunne forvente av mine kolleger. På lik linje mener jeg at også foreldre må kunne ha noen forventninger til barnehagen med bakgrunn i hva de ble lovet da de søkte plass.

Å by foreldre opp til dans

Vi som jobber i barnehage er her for barna, men vi er her også for foreldre. Foreldresamarbeid er en viktig del av jobben vår. Noen foreldre er usikre, sjenerte. Andre er konfliktsky. Noen er redd for å si ifra eller bare ikke ønsker å være til bry. Men da sier jeg det igjen, vi er her også for foreldre, og alle typer foreldre. DET er vårt ansvar å «by foreldre opp til dans». Med dette uttrykket mener jeg at det er vårt ansvar å inkludere alle foreldretyper og gi de gode forutsetninger for å bli sett på lik linje som vi jobber for en inkluderende praksis når det gjelder barna. En mor som er sjenert og forsiktig kan raskt bli oppfattet som misfornøyd eller uinteressert dersom vi ikke blir kjent med henne.

Tar vi det som en selvfølge at andre forstår hvordan ting fungerer?

Det som kan virke som en selvfølge for deg som jobber i barnehage eller deg som foreldre er ikke nødvendigvis det for den andre.

“Når er min rolle som mor over ved levering i barnehagen?” Dette fikk jeg som spørsmål fra en mor som syntes leveringen var vanskelig. Skal jeg bare levere barnet mitt og gå, eller hva forventes av meg? Hvordan skulle hun som førstegangsmor kunne vite dette? Ingen i barnehagen hadde vært tydelig i kommunikasjonen med mor, og ingen hadde gått i dialog med mor om hva hun tenkte var best for sitt barn. Er vi noen ganger litt for redd for å “overkommunisere” og ender isteden opp med å kommunisere for lite?

Usikre ansatte

Noen ansatte synes det er skummelt å si hva de mener, eller å ikke ha et svar på det foreldre spør om. Andre lurer på hvordan de kan være imøtekommende overfor foreldres spørsmål og behov, samtidig som de setter grenser for hva foreldre kan kreve av tilrettelegging for eget barn.

Vi må ikke glemme at vi noen ganger har ansatte som er unge, uerfarne og ufaglærte. Dette er ikke ensbetydende med at de gjør en dårligere jobb eller ikke kommuniserer godt nok. Men de må få sjansen til å erfare, prøve og feile. Alle kommer vi ut i jobb med ulik bagasje. Ikke alle har fått de samme mulighetene til gode erfaringer rundt foreldresamarbeid. Verken hjemme, på skole eller i tidligere jobber.

Hva skal vi snakke om?

Er vi uprofesjonelle om vi snakker om andre ting enn barnet, selv om barnet selvfølgelig er i sentrum? Gjør det oss uprofesjonelle? Da vil jeg som mor og ikke pedagog stille spørsmålet: «Men hvem er du»? Du som skal ta vare på barnet mitt. Jeg vil vite hvem du er, hva du har å tilføye barnet mitt, hvordan du møter barnet mitt, hvilke verdier du har. Byr vi nok på oss selv i møte med foreldre? Eller er vi redde for å vise hvem vi er?

En ny jente startet på avdelingen min for mange år siden. Gikk rett inn på avdelingen, stilte seg på en kasse, strakte hende ut til siden og ropte høyt: “Hei, jeg er …….” . Hun viste meg i alle årene framover hvem hun var. Hun var aldri redd for å være seg selv, og hun satte spor i hjertet mitt. For en selvtillit, jeg håper hun fortsatt har den. Skulle hun tilfeldigvis jobbe med mennesker, håper jeg hun har bevart denne troen på seg selv og motet til å si hei, her er jeg og dette er det du får.

Vi finner løsninger

Det handler om at den dagen du har glemt en matboks, en regnbukse eller et par votter. Da hjelper vi deg med å finne løsninger. Vi hjelper deg som forelder med å senke skuldrene og sier at dette løser vi. For som oftest så gjør vi det. Du skal få lov til å dra på jobben, rekke møtet ditt. Samtidig skal være sikker på at barnet ditt blir ivaretatt på alle områder.

Et godt foreldresamarbeid handler om så mye og kanskje klarer vi ikke alltid å tilfredsstille alle hele tiden. Det viktigste i vårt samarbeid med foreldre er å sørge for at vi får trygge og glade barn i barnehagen. Med avklarte forventninger i forkant, en god kommunikasjon underveis, ansatte og foreldre som byr på seg selv er vi et godt stykke på veien. Barn som gleder seg til å gå i barnehagen, som gleder seg til å se venner og ansatte, er en god pekepinn på at barnet har det bra. Og har barnet det bra så er det kanskje innerst inne det aller viktigste for deg som forelder også.

Janne Storebø – Barnehagenett

Meld deg på Barnehagebloggen og få nye artikler og tips rett i postkassen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *