De senere år har det vært veldig mye snakk om mobbing. I skolen. Og vi har hørt mange triste historier om konsekvenser dette har fått for mange mennesker. Men hva med barnehagen? Finnes det mobbing i barnehagene? Mitt svar på det er et rungende JA.
Før jeg går nærmere inn på mobbing i barnehagen er det viktig å sette noen ord på hva mobbing virkelig er. Den svenske psykologen Dan Olweus sier:
«En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer»
Jeg har jobbet i barnehage i snart 20 år, men begrepet mobbing har ikke vært et tema som har blitt spesielt løftet frem i barnehagene jeg har vært i. Når jeg ser definisjonen av begrepet så har jeg altfor mange barn i minnet, som jeg lett kan plassere innenfor Olweus` definisjon. Dette gir meg en vond «smak i munnen», og jeg vil tro at mange som leser dette kjenner antydning av den samme «vonde smaken». En far til en gutt på 5 år (ikke i vår barnehage) sa det så bra: «Mobbing er ikke noe som skrur seg på i august det året man fyller seks år» Dette synes jeg er utrolig bra sagt, for det er helt riktig! Hvis et barn begynner på skolen og faller inn under definisjonen over, så kan man allerede ha gjort stor skade, som er vanskelig å rette opp igjen. I barnehagen har vi en unik mulighet til å fange opp situasjoner, ved å jobbe bevisst forebyggende, på et tidlig tidspunkt. Men først må vi vite hva vi ser etter!
I en mobbesituasjon er det flere roller vi som voksne må ta hensyn til. Vi har mobberen, mobbeofferet, den/de som hjelper mobberen og de som ser, men ignorerer at det skjer, eller unngår å hjelpe offeret.
Mobbing kjennetegnes av handlinger som slåing, dytting og lugging, å le av og kalle andre mindre hyggelige ting, å ødelegge eller gjemme ting for andre og bevisst utestenging fra lek. En ting som er viktig å registrere for personalet i barnehagen er om disse tingene skjer over tid, eller om det er snakk om enkeltstående episoder, eller konflikter der og da. Uansett så må man observere og notere seg det som skjer, for i det hele tatt å vite om dette er gjentakende handlinger av bestemte barn, mot for eksempel et enkelt barn. Hvis det er det, så ser vi mobbing i praksis.
Men det er vel ikke mobbing på småbarnsavdelingene, tenker kanskje mange. Nei, kanskje ikke mobbing i ordets rette forstand, men handlingene som utføres passer inn i definisjonen av begrepet. Barn i 1-2 årsalderen utfører vanligvis ikke nevnte handlinger bevisst fordi de ønsker å plage andre. De reagerer spontant ut fra egne følelser og behov. Men vi kan her se spiren til mobbing, så det er viktig at vi voksne allerede her er observante og starter med å veilede barna inn i et «ønsket adferdsmønster».
Så hva er det da viktig at vi som jobber i barnehage legger vekt på i et forebyggende arbeid? Først og fremst må vi være tilstede, både fysisk og psykisk! Dette er helt avgjørende! Vi må være nær nok barna til enhver tid så vi kan se og høre hva som skjer. Vi må være imøtekommende og engasjerte, og vi må anerkjenne barnas følelser og veilede på hvordan de kan gi uttrykk for disse. Og vi må jobbe for å bygge vennskap mellom barn, hver eneste dag!
Hensikten bak disse ord er ikke å svartmale barns opplevelse i barnehagen. De aller, aller fleste har det veldig bra i barnehagen. Hensikten er å sette fokus på det mindretallet som ikke har det så bra i barnehagen og unngå at denne gruppen får vokse seg større. Rammeplanen, som vårt styrende dokument, sier at barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Ok, dette skal vi forplikte oss til, men det er ikke bare derfor dette er så viktig for meg. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at alle barn skal kunne vokse opp i trygge og gode omgivelser, med voksne rundt seg som er bevisst sitt ansvar.
I tillegg jobber jeg i en barnehage som gir barn «EN GOD START PÅ LIVET»
Det forplikter!!
Geir Røkkum – Styrer Villenga barnehage