Det er mandag morgen og jeg våkner litt før klokka sju, av vekkerklokka. Det er nå nøyaktig 31 dager siden sist jeg hadde «hjelp» til å våkne. Øyelokkene er ganske mye tyngre enn morgenene de siste 31 dagene. Dette skyldes ganske sikkert at leggetiden kvelden før ikke sto helt i stil med tidspunktet vekking ble stilt inn på, men mer tilpasset «jeg våkner når jeg våkner» filosofien, som jeg jo nå hadde blitt godt vant til og som jeg trivdes godt med.
Jeg står opp og går en tur med hunden og kjenner at øyelokkene etter hvert blir mer samarbeidsvillig. Jeg foretar mine vanlige rutiner som jeg har på dager jeg ikke kan «våkne når jeg våkner» og setter meg i bilen. Jeg er klar!
Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i akkurat denne morgenen; første dag på jobb etter en lang og deilig sommerferie. Mange mener kanskje dette er en av de verste dagene i året, at man etter flere ukers slaraffenliv nå må tilbake til hverdagen, med de krav og forventninger den stiller til deg. Men det er ikke den verste dagen i året for min del, slett ikke. Kanskje en av de hyggeligste faktisk!
Jeg parkerer bilen, går ut og registrerer at det er veldig stille og rolig rundt meg. Er det ingen som er kommet? Joda, døra er åpen og jeg hører kjente stemmer inne fra kjøkkenet. Et muntert, samstemt GOD MOOORGEN får jeg straks jeg er innafor døra. « Har du hatt en fin ferie»? er det første de spør meg om. Lille Siri kommer bort til meg; «Du er sjefen i barnehagen» sier hun og kniser, før hun piler tilbake til det hun holdt på med. Godt å vite at jeg ikke er glemt, etter alle de ukene med slaraffenlivJ
Det er kun smil rundt meg nå og ingen slitne øyelokk. Dette setter tydeligvis mine også pris på, for de har plutselig blitt veldig samarbeidsvillige. Det har resten av kroppen også, da jeg kjenner en bølge av glede og motivasjon strømme gjennom kroppen.
Det som er greia, er at dette er ikke den eneste dagen i året som starter sånn. Nesten hver eneste dag starter på denne måten. Nå kommer selvfølgelig ikke Siri bort til meg hver dag og minner meg om at jeg er sjefen i barnehagen! Men blide fjes, og et samstemt GOD MOOOORGEN, er jeg så heldig å bli møtt med! Og da er det jo ingen forskjell på morgenene om man har levd 4 ukers slaraffenliv, eller om det er bare noen timer siden jeg var her sist.
Sånn er det å jobbe i barnehage, i alle fall i vår barnehage.
Geir Røkkum – Styrer Villenga barnehage