Søndag formiddag fikk jeg en tlf fra en venninne som trengte råd. Hun hadde tenkt hele helgen, på noe som hun ikke klarte å få ut av hodet. Hun vet at vi i Storeper barnehage jobber med relasjoner, og vi har pratet mye om hvordan vi snakker med barn.
Venninnen min er lærer på en barneskole. Forleden dag hadde hun sett og hørt at to lærere «kjeftet» på et barn, som hun er kontaktlærer til. Dette barnet hadde slått et annet barn.
Hun opplevde at de to kollegene opptrådte som typisk autoritære voksne og snakket på en måte som i hennes øyne virket krenkende på barnet. Hun var enig i at det barnet hadde gjort ikke var greit, men det var måten de snakket til han på, som fikk henne til å reagere.
Etter episoden tok hun opp hendelsen med de aktuelle lærerne. Hun fortalte at hun kjente dette barnet og visste at han har en utfordrende hverdag. Hun fortalte videre at hun mente de hadde snakket dømmende til han. De svarte henne med «du er så snill du».
Er det å være snill og ville behandle barn med likeverdighet? Er det å være snill å ville sette grenser på en ikke dømmende måte?
Les også; Se meg
Hva slags lærere ønsker vi for barna våre? Vil vi snakke til elevene på en måte som gjør at de mister selvfølelsen og troen på at de er verdt noe eller skal vi snakke til elevene på en måte som er med på å bygge selvfølelsen og elevene skal få troen på at de er verdt noe?
Min anbefaling til henne var å ta denne episoden med rektoren. Jeg tror kanskje den rektoren på denne skolen får noe å jobbe med.
Jeg er glad for at vi i min barnehage behandler barna med likeverdighet og at vi snakker til barna på en måte som er med på å bygge selvfølelsen deres og troen på at de er verdt noe.
Men hva vil det si å behandle barn med likeverdighet og snakke til barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte?
I relasjonen med barnet tar den voksne lederansvaret , men anerkjenner samtidig at barnets følelser, behov og grenser er like mye verdt. Den likeverdige måten å møte barn på starter ofte med at vi bruker et personlig språk.
I stedet for å si «nå må du komme her», på en autoritær eller irettesettende måte sier du heller» «jeg vil at du kommer nå, for jeg har dårlig tid på jobben». Ved å sette «jeg» først i setningen tar du ansvar for det du sier, det blir tydelig hva du mener og du blir lyttet til på en helt annen måte. Bare prøv selv.
Linda Akselsen – Styrer Storeper barnehage
Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen. Klikk her; Meld meg på