Didaktikk- takk!

Didaktikk takk

Didaktikk er pedagogikkens «indrefileet», det er der hvor teori møter praksis. Det er der det skjer! Det er der i skjæringspunktet mellom å være pedagogisk fagpersonell og profesjonell leder som vi styrker barnehagen som læringsarena. Det er der vi kan se på praksis i lys av didaktiske kategorier som læringsmål, tegn til læring, metoder, aktiviteter, evalueringer og dokumentasjon. Det er der vi kan sette ord på mandatet vi har fått gjennom Rammeplan og Barnehageloven.

Førskolelærernes oppdrag er å oppdage og utfordre barnas interesser og kunnskaper. De skal introdusere noe som blir viktig for barna, og som samtidig gir rom for barnas lek, egne aktiviteter og det som for oss kan synes irrasjonelt. I spenningsrommet mellom det barneinitierte og det vokseninitierte ligger førskolelærernes arbeid.

Didaktikk i barnehagen handler ikke bare om å planlegge, men også å åpne opp for spontanitet og improvisasjon i møtet med barna. Evnen til improvisasjon er evnen til å kunne møte dette som ennå ikke er – å kunne møte det uforberedte i det forberedte – som er avhengig av struktur, kunnskaper og ferdigheter som er hentet fra både teori og praksis. Kanskje det er akkurat denne evnen som er kjernen i førskolelærernes arbeid med danning?

Pedagoger må se på retninga på utviklinga til barnet, ikke om det oppnår eksakte mål (Barnehagefolk 4-2016) Vi må sette oss mål å strebe etter, men ikke nødvendigvis mål vi når.

Vi må se på barnehagen i et helhetlig læringssyn, og gjennom hele dagen. Dagsrytmen er et didaktisk arbeide. En dagsrytme er preget av at avgjørelsene blir innbyrdes avhengig av hverandre, og pedagogene må vurdere flest mulig relasjoner samtidig.

Les også; Kan du lære meg

I en barnehage skal alltid barnehagens mandat ligge til grunn. Når vi planlegger dagsrytmen må det komme barnegruppen til gode. Man skal ha en tanke om hvordan man skal sørge for at barn, foreldre og ansatte skal føle mening og tilhørighet til barnehagen. Blir det brukt mer tid på planlagte aktiviteter enn å legge til rette for omsorg, danning, lek og læring, så svikter vi mandatet vår, og vi svikter barna.

At barn deltar i barnehagens vurderingsarbeid er både en demokratisk og en didaktisk nødvendighet, hevder Lousie Birkeland. Vi setter ikke lenger spørsmål på om barns skal medvirke, men snarere hvordan. Hvordan skal barna få innflytelse i det didaktiske arbeidet? For å arbeide med medvirkning som en strategi må man tenke både på fellesskap i barnehagegruppen, men også barnet som individ med egne rettigheter.

Å sørge for at dette skjer er pedagogens jobb! De skal legge til rette for en pedagogisk virksomhet, for og med barna. De innehar kunnskap som de skal dele med seg, for og med barna. De skal lede prosesser, og se etter læring, for og med barna. De skal også lage rutiner, men det er for og med barna.

Det er ikke vanskelig å skrive mål for aktivitetene i barnehagen. Det meste av interaksjoner mellom to mennesker kan føre til læring, utvikling eller gode opplevelser. Det som skiller en god aktivitet fra en annen i barnehagen er kanskje at det er gjennomtenkt, og at den oppleves som meningsfull for deltakerne. At de voksne praktiserer en lyttende pedagogikk, og har rom for improvisasjon. At prosessene drives framover, og at pedagogene har tanker om hva de vil oppnå med sitt arbeid.

Med dette som bakgrunn sier jeg ja- takk til didaktikk i arbeidet med ditt barn!

 

Les også; Frilek eller voksenstyrte aktiviteter

 

Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen; subscribe

 

Solveig H. Tollefsen – Prosjektleder Barnehagenett

 

Del innlegget med vennene dine
Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin

Ledige stillinger