Silje står med en leke i hånden. Hun jobber på en avdeling med 1, 2 og 3 åringer.
«Har dere kjent?» sier hun «det lukter helt forferdelig – og denne leker barna med hver dag!»
Hun viser fram et blått lekedyr som er av myk plastikk.
Det er noe som skurrer og vekker nysgjerrighet blant de voksne i barnehagen.
Hvorfor lukter det sånn av denne leken, hvor kommer den fra og hvor lenge har den vært i barnehagen, – og er det fler av denne type leker?
Denne episoden setter i gang et arbeid i barnehagen som viser seg å bli ganske nyttig.
De finner ut at leken er gammel og lukter på grunn av materialet den er laget av: Plastikk som inneholder mye av et stoff som heter ftalater! De finner ut at ftalater er ikke bra.
De finner ut hva de skal se etter for å sikre at lekene består av trygge stoffer. De finner ut av hva slags merking de skal se etter og hva de er laget av.
De rydder i lekene og ender opp med å kaste gamle leker og leker de har fått.
Arbeidet med å se på hvilke leker de hadde til barna, økte bevisstheten hos de voksne og førte til en holdningsendring om at hos oss skal barna ha trygge leker.
Les mer om LEKESIKKER barnehage her;
Dette handler også om etisk handel. Hvor er lekene laget? Hvilke arbeidsforhold har de som lager lekene og hvilke rutiner har de for å sikre at lekene ikke inneholder giftige stoffer?
Så kan vi spørre om ikke dette er hysteri, barn må jo lære seg å leve med de produkter som finnes tilgjengelig rundt omkring. Og noen sier også at å utsette barn for ulike ting bare styrker immunforsvaret. Andre igjen sier at «jeg har lekt med mye plastikkleker når jeg var liten –og det har da gått bra med meg!»
Denne diskusjonen tok personalet på et personalmøte og Silje som startet det hele konkluderte med at:« Dette har vært et nyttig og meningsfullt arbeid. Vi har produkter i samfunnet rundt oss som er laget av mange forskjellige stoffer og det er mye vi ikke vet pr. i dag.
Men det vi vet er at det oftere blir stilt spørsmål om dette, og vi skal i alle fall være trygge på at det vi tilbyr barna i barnehagen er trygge leker. Og kan vårt arbeid bidra til mer fokus på å bruke giftfrie stoffer i barns leker så er ingenting bedre enn det.»
Noen dager etter personalmøte kom Terje – som jobber som barnehagelærer, bort til Silje og ga henne tilbakemelding på at det var virkelig bra at dette tema kom opp.
Terje fortalte at han hadde sett en dokumentar på tv som handlet om et barn som ble dårlig i barnehagen. Dette var i England. Barnet kom hjem fra barnehagen med utslett og var i dårlig form.
Barnet ble bedre når det var hjemme, men så snart han hadde vært i barnehagen kom symptomene tilbake. Det viste seg at det var en leke som dette barnet likte å leke med som var årsaken til symptomene.
Når denne leken ble fjernet, så ble barnet bra. Leken viste seg å inneholde giftige kjemikalier.
Derfor er vi glad for at det er nysgjerrige voksne i våre barnehager. Voksne som stiller spørsmål om barnas leker og som sørger for en Lekesikker barnehage – og hvor ingen lenger sier «æsj-det lukter!»
Eva Heger – Barnehagenett