Velkommen til øyelege Ruth

Velkommen til øyelege Ruth

Lekegrupper står på planen i dag. Lekegrupper, hvor de voksne har planlagt og forberedt å introdusere eller sette i gang ny lek i mindre grupper. I dag skal barna få besøk av øyelege Ruth. «Hva skal vi gjøre i dag, Marianne?», spør de meg når halve barnegruppa har kommer seg ut for å gå på tur. «Vi skal ha lekegrupper vi nå», svarer jeg.

Barna jubler og roper «Øy, dere – vi skal ha lekegrupper!». Når jeg får den reaksjonen der, da er vi på rett vei, tenker jeg.

 

Jeg har gjort klart et rom. En plakat med former i forskjellige størrelser henger på veggen. Diverse solbriller, øyedråper, lekedata, salve, otoskop osv. ligger klart på bordet. Barna får beskjed om å sette seg på venteværelset og vente til de blir ropt opp. De sitter spent på stolene på utsiden av rommet.

Jeg lukker opp døra og sier høyt og tydelig: «Esther». Barna ser rart på meg og ingen sier noe. De ser litt forundret rundt på hverandre. Jeg sier igjen: «Er dere sikre på det ikke er noen som heter Esther her?» En jente på 5 år smiler og sier spørrende og litt forsiktig «Det er meg». «Så bra, velkommen inn», svarer jeg og rekker ut hånda for å hilse. Hun tar hånda mi og ler litt når jeg sier: «Jeg er øyelege Ruth»

 

Vi lukker døra bak oss og går inn på legekontoret. Hun får beskjed om å sette seg på en stol, og jeg setter meg på den andre, foran en liten lilla datamaskin. Jeg ser bort på henne og sier «Ja, Esther, hva er problemet med øynene dine?» Hun hiver seg rett inn i rollen og forklarer at hun har vondt i begge øynene og at hun ikke ser noe.

Jeg noterer på dataen, spør litt og sier etter hvert til henne at vi nok må undersøke henne litt. Vi drypper øynene hennes på liksom før jeg sjekker dem med otoskopet. «Først det høyre», sier jeg og ber henne legge hodet litt bakover. Etterpå må vi undersøke om hun ser noe i det hele tatt, så jeg ber henne se bort på plakaten. Selv om hun hadde vondt i begge øynene og sa at hun så dårlig, så hadde hun i hvert fall kontroll på hva de forskjellige formene het.

 

Resultatet av kontrollen ble at Esther måtte starte med nye briller. Rosa og grønne sådan. Og Esther selv var meget stolt og fornøyd. Hun betalte og gikk ut av kontoret. De andre barna smiler og ler når Esther kommer ut og sier: «Se på meg æ, jeg måtte begynne med briller, jeg». Så snur alle seg mot meg og spør «Kan jeg nå?» nesten i kor. «Jeg må sjekke pasientlisten min», svarer jeg og lukker døra og venter et par sekunder før jeg åpner igjen.

Seks lekne barneøyne ser mot meg. De ler når jeg sier: «Jens» En gutt rekker ivrig opp armen og sier: «Det er meg, det er meg, det». «Velkommen inn, Jens», svarer jeg, og så går vi inn på kontoret for en sjekk. Jens hadde problemer med det ene øyet sitt og måtte få på lapp for å trene det opp. Jens var like stolt som Esther da han gikk ut av kontoret.

 

Når man planlegger en lekegruppe, og den ender opp som dette, da er det virkelig gøy å evaluere. Og enda mer gøy er det at de senere i uka spør om vi ikke «vææærsåååååsnill» kan leke øyelege igjen. De foreslår at vi kan lage en plakat hvor det står øyelege Ruth, og at vi må ha et slags kasseapparat til pengene. Og det er ingen tvil om at de digger leken når det sitter ca. 15 unger på utsiden av døra og venter på tur. Da gjør ho der Ruth noe rett inne på det kontoret sitt.

Det er fantastisk å se hvordan barna bruker fantasien sin og hopper rett inn i roller. Og barn, de gjør det skikkelig. For et ansvar og for en mulighet vi voksne har. Vi kan inspirere og engasjere, slik at barna får ny kunnskap og nye erfaringer. De suger til seg lekekunnskap. De lærer hele tiden underveis. Så ved å være bevisst og til stede er det jo bare å fylle på da.

 

Mens vi har lekt øyelege har vi samtidig jobbet med blant annet språk, begrepsforståelse, relasjoner og kommunikasjon. De har ventet på tur, de har fått nye erfaringer og de har fått brukt fantasien sin. Noen har blitt litt utfordret, men innenfor trygge rammer. De har fått erfaringer om kroppen sin og om yrket øyelege.

Det beste av alt er at vi har hatt det gøy. Sammen – stor og liten. For i leken, der er det godt og være. Bare prøv!

 

Marianne Haugeby – Pedagogisk leder Borgen barnehage

 

Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen. Klikk her; Meld meg på

 

Les også http://barnehagenett.no/fortellingen-om-meg/

 

 

Share on FacebookGoogle+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on PinterestPrint this pageEmail to someone