Ut av porten, for aller siste gang

Ut av porten, for aller siste gang

Våren er her. Maxibarna er klare for nye, spennende og lærerike utfordringer på skolen. Deres tid i barnehagen er over. Vemodig synes vi. Skummelt synes ho mor. Spennende tenker de.

Meg-permen er gjort klar for å sendes med hjem. Kanskje med en usynlig tåre fra en av oss som har sett igjennom og mimret over alt vi har gjort sammen. Gode dager fulle av lærerike opplevelser og erfaringer.

 

Jeg er stolt av jobben min. Og det er jo ikke rart. Jeg får være sammen med disse små verdensborgerne hver dag. Hjelpe dem å bygge seg en grunnmur. En grunnmur til å mestre og møte fremtiden. Hjelpe dem å bli trygge på seg selv og trygge på omverden. Være til stede for dem og sammen med dem mens vi leker og lærer. Bygger relasjoner og knytter vennskapsbånd, som noen ganger aldri blir glemt. Vi ser mestring hver eneste dag. Og barn som har troa på Pippi sitt fine motto: «Det har jeg ikke prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert.»

 

Barnehagen er en trygg arena hvor vi legger til rette for det barna er aller mest opptatt av – leken. Barnehagefolk liker å leke, og om du ser oss gående rundt som en robot eller krabber rundt som en hund, så er vi ikke rare (ikke sååå rare hvert fall) ,men vi leker. Om håret er rimelig bustete og strikken er på skeiva, så er den kanskje satt i av barnehender. Vi har en tendens til å se småmøkkete ut. En god blanding av kaviar, sand og maling. Men hva gjør vel det? Vi er der for barna. Og det er viktig det.

Til tider kan det dukke opp litt uenigheter. Noen ganger synes de ting er skikkelig urettferdig. Og vi er teite. Skikkelig teite. Men vi blir alltid venner igjen. Vi kan diskutere og være uenige, fordi de er trygge på oss. Og de er trygge på oss fordi vi ser dem. Vi gir dem trygge rammer og forutsigbare grenser.

 

Daglig kommer vi inn døra på jobben, og det kommer barn løpende bort for en klem. Jeg tror ikke det er så vanlig på alle arbeidsplasser rundt omkring. Men vi får det, av våre små venner. Våre små venner som vi har lest utallige bøker med. Som vi har ligget på bakken og sett på skyene med. «Er det en gris, ikke det nei. Ååå, ligner det på en bæsj, synes du?» Vi har bedt dem vaske hender omtrent 3 ganger hver dag i flere år. Vi har sittet i garderoben sammen lenge. Fordi det pøsregner og vi ikke kan gi etter for dagens ønske, nemlig joggesko.

Vi har rørt i havregrøten mens vi har snakket om både Spiderman, verdensrommet og bestemor. Vi har både lest, dramatisert og sunget Bukkene bruse, Gullhår og Skinnvotten. Om og om igjen. Vi har digga til «Elektrisk» og «What does a fox say» så mange ganger at den konstant surrer i hodet vårt. Vi har perlet kunstverk i alle former og fasonger. Vi har bygget tårn og slott i alle høyder. Vi har hoppet paradis, og plastret sår. Vi har spist frokost og lunsj sammen. Dag etter dag.

 

Så når dagen er der, om tårene triller eller stemmer brister på oss som jobber når du henter for aller siste gang, så er det fordi vi er glad i barnet ditt, som vi har delt hundrevis av opplevelser med. Ditt barn – vår lille venn! Lykke til på ferden. Du er bra nok!

 

Marianne Haugeby – Pedagogisk leder

 

Les også; Morgendagens voksne

 

Meld deg på Barnehagebloggen, og få de nyeste artiklene rett i postkassen. Klikk her; Meld meg på

 

Les mer fra Marianne her; 

 

Share on FacebookGoogle+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on PinterestPrint this pageEmail to someone