Noe som opptar meg nå for tiden er elefanter. Elefanter i rommet som ingen snakker om. Og her er en ny betraktning om det.
Likestilling mellom kjønn er noe vi i Norge har hatt på agendaen i lang tid. Likevel mener jeg å se at leketøy i dag er økende kjønnssegregert i forhold til for 40 år siden. Stikk i strid med politisk korrekthet.
En interessant ting er at temaet mange leker beregnet på gutter dreier seg rundt er aggresjon. Aggresjon er i grunnen et lite sofistikert tema. Det handler om urinstinkt i mennesker. Det handler om å ta de slemme så de snille blir reddet.
En kjær leketøysprodusent fra et land litt sør for oss har en del figurer og historier jeg reagerer litt på. Midt oppe i diskusjonen om hvor forkastelig det er med krigs – og våpen leker i barnehagen, lever diverse action figurer et potent liv væpnet til tennene. Figurene har gjerne våpen i science fiction sjangeren, det vil si at de er imaginære.
Jeg lurer på om det er derfor de slipper gjennom de voksnes nåløye.
Ok. La nå gå at de slipper igjennom. Jeg vil jo ikke være en surpomp heller. Men at temaet rundt disse figurene er lite sofistikert vil jeg stå inne for. Og dette kan være interessant.
I likestillingsdiskusjoner i barnehager blir det hevdet at gutter blir forskjellsbehandlet fra jenter. Guttene slipper unna med mye og blir satt mindre krav til. Hvorfor er det sånn?
Jeg vet ikke helt. Det er sikkert komplisert.
Men manglende språk og språkforståelse, supplert med utagerende lekeatferd kan jo ha en sammenheng. Og det er her jeg lurer på nevnte gutteleker i alle fall ikke gjør tingenes tilstand bedre.
Hvor mye trenger man å forhandle og kommunisere med hverandre i en lek hvor hensikten er å tilintetgjøre fienden? Ikke så veldig mye vil jeg tro. Du trenger kanskje å spytte noen ordrer til medsoldatene dine for å koordinere angrepet. Utover dette er denne type lek svært språkfattig. Samtidig er den for små gutter ufattelig spennende. ( Dette vet leketøysprodusentene.)
Jenters typiske lek dreies gjerne mer rundt det kommunikative. Og i forhold til generell kognitiv utvikling skal man ikke se bort fra at dette er et pluss.
Språket er en nøkkel for så mye. Det er ikke bare et verktøy for kommunikasjon. Det er også en benevnelse i den fysiske og sosiale verden som gjør at begreper kommer på plass og kan brukes til forstå verden med.
Hvordan var det når jeg vokste opp for omtrent 100 år siden? Var det ikke aggresjonslek da? Jo, det var det. Men jeg tror den kom når vi var over barnehagealder og artet seg annerledes enn hvordan det er i dag.
De nevnte leketøy er i dag gjerne støttet opp av filmer også. Hvor små gutter får modeller for atferd de ikke bør ha. Jeg sier ikke dette fordi jeg er så innmari pedagogisk eller noe sånt, men fordi den nevnte atferden utviklingsmessig spenner bein på dem. Den er ekstremt attraktiv, samtidig som den er heller konfliktskapende og språkfattig.
I barnehagealder er det ikke dette småguttene trenger. De trenger spennende og avanserte historier, som utfordrer og utvikler språket deres.
Det er på tide å legge superheltene i skuffen og heller leke ut noe fra livet vårt. Reis en tur til månen eller noe.
Lars Bjørge Pedersen – Styrer Hjørgunn barnehage